VEL­VET UNDER­GROUND FOR KIDSA
En els­ket musikk­els­ker tar med seg små og store ven­ner til Mini­øya med et pro­sjekt som tar barn og musikk på alvor.

Det blir Vel­vet Under­ground spilt av store og små, for store og små. Med ulike gjes­ter, og instru­men­ter i for­skjel­lige for­mer og far­ger. Noen av Emil Niko­lai­sens kom­pan­jon­ger spil­ler sam­men for første gang når de møtes på Mini­øya. De skal spille, men, like vik­tig, høre på hver­andre mens det spil­les. Noen vil bli invi­tert til å impro­vi­sere. Som for eksem­pel ved å holde en tone i fem – kan­skje i ti minut­ter. Samme tone gjen­nom en hel sang. Så får vi se hva som skjer. Lukke øynene og høre på instru­men­ter i ulike fre­kven­ser og kjenne hvor det tref­fer. De stygge lydene kan kan­skje etter hvert fak­tisk høres vel­dig fine ut!

Mest av alt hand­ler kon­ser­ten om å være i øyeblik­ket. Ha det gøy i det gøye og være seriøs i det seriøse. Under ban­ne­ret til gruppa som har betydd mye for dem, Vel­vet Under­grounds musikk er upo­lert, skin­nende munter.

Med­vir­kende:
Henry Olsen aka Harry Georgeson (Nico/ John Cale mm) med dat­te­ren Mariam
Frode Strøm­stad (I Was A King)
Ådne Meis­fjord (120 Days)
Hilma Niko­lai­sen (Serena Maneesh)
Kathlyn, David og Dugald Baird (fio­lin– armé)