Miniøyas innspill til ny kulturmelding

Det aller første møtet. Den første opplevelsen, den første boka, konserten du husker fra du var liten, en følelse som sitter i kroppen, et abstrakt minne du kan gjenkjenne ved hjelp av en melodi. Som kulturarrangør for barn og unge er det viktigheten av å tilrettelegge for disse møtene som spiller hovedrollen. Som den nye kulturmeldingen skal også Miniøya være dynamiske i forhold til hva slags innhold vi presenterer og jobbe kontinuerlig med å få sjangre til å møte sin neste fan og sitt neste talent. Ikke bare innen det brede spekteret av musikk, men også hvordan musikk møter kunstneriske uttrykksformer som dans, teater, billedkunst, film, litteratur og andre visuelle kunstuttrykk. Og alltid med et krav om kvalitet.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny kulturmelding, som skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer. Dette er Miniøyas innspill.

Involvering

Ta barn på alvor gjennom involvering i prosjekter i forkant og la dem ta del i opplevelsen av kunsten som kulturformidlingsarena. I samspill med profesjonelle kunstnere skal barn og unge bidra inn i det kunstneriske arbeidet. Den nye kulturmeldingen må sikre kreative møteplasser, lokalt og nasjonalt, der unge talent trekkes frem, og kjente som ukjente kunstnere og artister får spillerom.

Kultur som identitet

Anerkjenn kultur som brobygger, samlingspunkt og markør. Sikre mangfold og inkludering gjennom tilgjengelighet, ikke bare ved plasser i kulturskolene, men også ved å tilrettelegge for at familier sammen kan delta på kulturelle oppdagelsesferder. Sikre at ikke personlig økonomi eller foreldrenes interesser er en brems for deltakelse, unngå at kultur blir skolepolitikk og presentert som pensum. Kultur er identitet.

Økonomisk vri

Utvid tanken om støtte og tilskudd med insentiver som ikke bare handler om å overføre penger, men å heie frem delingsøkonomi mellom statlige, kommunale og private aktører. Ved en ny fordelingsnøkkel hvor tilskuddspotten reduseres bør for eksempel utgiftene for leie, infrastrukturelle kostnader og tjenester reduseres tilsvarende.

En ny kulturmelding må legge til rette for enklere søknadsprosesser som frigjør kapasitet til å skape flere og bedre kulturopplevelser. Den bør premiere arrangører som ikke har inntekter fra alkoholsalg samt grønne kulturaktører. Den bør stimulere bærekraft som en motvekt til negativ kommersialitet.

Kulturisme

Den nye kulturmeldingen bør dekke et velfungerende samarbeid med næringslivet generelt og reiselivet spesielt. Vi skal tørre å tenke store tanker og bygge attraktive kulturtilbud og unike opplevelser med barnefamilier som prioritert målgruppe. Utvikle en modell hvor de ulike aktørene jobber aktivt mot synergier som gagner lokalsamfunn og byer som helhet. Klyngeprosjektet Arena Oslo er et godt startpunkt.

Spillerom

Utøv tillit når man har levert arrangementer av god kvalitet gjennom flerårig støtte også fra kommunen sin side. Sikre gode og seriøse kulturaktører i bybildet med forutsigbarhet rundt leiekontrakter uten at det må legges ut på anbud. Gi rom for å utforske, leke og utfordre for å øke kvaliteten på det kulturelle uttrykket. Still krav til teknologi som kanal for nye kunstuttrykk og som en nøkkel i publikumsutvikling.

Et løft

Tydeligere føringer for midlene til barn og unge vil sikre kvalitet, men like viktig er det å samle de beste for et felles kompetanseløft. Kultur for barn og unge skal ikke være et punkt på sjekklista for å score billig kredibilitet. Følg i fotsporene til utviklingen på scenekunstfeltet. Sørg for å holde dørene åpne hos de beste produsentene, skuespillerne, forfatterne, danserne. La de smale produksjonene møte de brede slik at de neste 20 årene blir et springbrett for en ny generasjon.